Ingjald Reichborn-Kjennerud (født 27. juni 1865 på Hamar, død 7. august 1949 i Oslo) var en norsk lege og medisinalhistoriker. Han vokste opp i Halden med en skolemann som far og arkitekten Johan Joachim Reichborn som tippoldefar. Etter examen artium i 1883 studerte han etter farens anmodning sløyd i Sverige, samtidig med at han oversatte Edda til nynorsk og skrev artikler. Tross stor interesse for norrønt og latin, begynte han på medisinstudiet og arbeidet samtidig som assistent for Carl Lumholtz i 1885. Han tjenestegjorde som distriktslege og militærlege (sekondløytnant) i Kristiania, Kristiansand og Harstad fra 1911 til 1918. Fra 1919 bodde han i Halden og med språkforskerne professor Hjalmar Falk og dosent Nils Lid studerte han folketro og skikker omkring tradisjonell medisin i Norge. Arbeidet resulterte i 1923 i en doktoravhandling Legerådene i den eldre Edda og Våre folkemedisinske lægeurter. Hans hovedverk er Vår gamle trolldomsmedisin I-V (1927–47), som ikke ble ferdig. Han var far til Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901–81). Source: Wikipedia (no)